Jubileumstale fra styrelederen til idrettslagets 75-årsjubileum: eksempel på en hel tale

Ti ungdommer på bedehuset. Det var alt som skulle til.

I 1951 satte de seg ned og bestemte seg for at bygda skulle ha et idrettslag. Og så gikk de ut og ryddet den første fotballbanen selv. Med hakke og trillebår. Jeg vet ikke hvor mange timer det tok, men jeg vet hva det heter: dugnad. Og det ordet har fulgt Lyngmo IL i 75 år.

Jeg heter Tone, og jeg har vært styreleder de siste fire årene. I tillegg har jeg to unger som spiller fotball her. Så jeg kjenner laget både fra styrebordet og fra sidelinja i regnvær.

I dag er vi rundt 400 medlemmer. Fotball, ski og allidrett for barn. Nesten alle i denne bygda har vært innom barneidretten vår. Lysløypa står der på grunn av folk som stilte opp. Kunstgresset likeså. Ingenting av det kom av seg selv.

Og noen har båret mer enn andre. Kari Haugen har vært kasserer i 32 år. Trettito. Kari, det finnes ikke et regnskap i denne bygda som er tryggere enn ditt. Og Odd Lien, 91 år, sitter på første rad i kveld. Odd var med fra starten. Fra begynnelsen av det hele. Takk for at du er her.

Takk til alle frivillige. Til foreldrene som står i kiosken og kjører til kamper i all slags vær. Til sponsorene som stiller opp år etter år.

Og takk til alle dere som skriver dere opp på dugnadslistene. Også dere som venter litt med å skrive dere opp, i tilfelle det dukker opp en bedre vakt. Dere kommer jo til slutt. Det er det som teller.

La oss løfte glasset for Lyngmo IL, for de som ryddet banen med hakke og trillebår, og for de neste 75 årene.

Skål!