Avskjedstale til pensjonist: eksempel på tale fra sjefen til kollega som går av med pensjon

Kvart på sju. Kaffen er kokt. Og en eller annen plass i dette bygget sitter det en mann som allerede har sett gjennom dagens saker før resten av oss har funnet bilnøklene.

I trettien år har Torbjørn vært her. Teknisk etat. Og jeg mener det bokstavelig når jeg sier at han kjenner hver eneste kum i denne byen. Ikke fra et kart. Fra å ha stått over dem.

For femten år siden var jeg helt fersk her. Da var det Torbjørn som lærte meg opp. Han sa ikke så veldig mye. Men det han sa, satt. Og siden har jeg altså vært sjefen hans i sju år, noe som gjør denne talen litt pussig for oss begge. Jeg har fortsatt til gode å ta en avgjørelse uten å lure litt på hva Torbjørn ville ment.

Du har lært opp minst tjue nyansatte gjennom årene. Tjue stykker som har gått i dine fotspor, i overført betydning, og av og til i ganske våte støvler også. Det er ikke småtteri. Mye av det denne etaten kan, kan den fordi du gadd å vise det videre.

Og så er det saksbehandlingssystemet. Det nye. Som Torbjørn nekter å bruke. Jeg skal være helt ærlig, her foran alle: han har rett. Det gamle var bedre. Der sa jeg det. Ta det opp med meg etterpå.

Nå venter hytta i Trysil og barnebarna. De får en mann som kan fikse omtrent hva som helst, og som sier akkurat passe mye.

Vi kommer til å savne den tørre humoren. Vi kommer til å savne at noen alltid har vært her før oss.

La oss løfte glasset for Torbjørn.