Avskjedstale: eksempel til en kollega, og slik skriver du din

Grete, du har sikkert lagt merke til at det er ekstra mange her i dag. Det er ikke på grunn av kaken. Det er fordi alle i dette rommet har stått i døren til klasserommet ditt minst én gang og spurt: «Har du et øyeblikk?» Og du har alltid hatt det.

For dere som ikke kjenner meg: Jeg heter Tor, og jeg har delt trinn med Grete i elleve år. Da jeg kom hit som nyutdannet, var det hun som viste meg hvor kopimaskinen sto, hvordan den egentlig virket, og hvilke foreldre som kom til å ringe før klokka sju.

Grete har vært lærer her i 34 år, lenge nok til å ha barna til tidligere elever i klassen. Men det jeg tenker på, er ikke årene. Det er den gangen en ny vikar satt og gråt på personalrommet etter en håpløs dag, og Grete satte seg ved siden av henne, skjenket kaffe og sa: «Jeg hadde en sånn dag i 1994. Den gikk over.» Den vikaren er kontaktlærer i 5B i dag.

Og så må vi snakke om juleavslutningen i 2016, da Grete hadde ansvaret for lyset i gymsalen, og hele Lucia-toget gikk i stummende mørke. Elevene sang, foreldrene fikk ikke filmet noe, og Grete sa etterpå at det var den mest stemningsfulle avslutningen skolen noen gang hadde hatt. Hun har ikke rørt en lysbryter siden.

Det vi kommer til å savne, er ikke bare kaffen som alltid var satt på før vi andre kom. Det er stemmen din i gangen klokka halv ni, som fikk tretti tiåringer til å gå inn på rekke uten at du hevet den.

Du har sagt at du skal gå hele kysten av Jæren til fots og lære deg å spille trekkspill. Vi håper du gjør begge deler, og at trekkspillet kommer på besøk på neste juleavslutning. Vi skal ta oss av lyset.

Løft glasset for Grete. Takk for alt, og god tur!