Slik holder du talen: nervene, manuset og de første ti sekundene

Øv høyt, tre ganger

Å lese talen inni seg er ikke å øve. Du hører ikke hvor du snubler før du sier den høyt. Tre gjennomlesninger holder for de fleste:

1. Alene, med stoppeklokke. Les talen høyt i vanlig tempo. Stryk eller skriv om setningene du snubler i; er de vanskelige å si hjemme, blir de ikke lettere i salen. Rundt 130 ord i minuttet er vanlig taletempo.
2. Stående, for én person. Partneren, en venn, eller mobilen som tar opp lyd. Hør på opptaket én gang. Du kommer til å høre at du snakker fortere enn du tror.
3. Dagen før, med arket du skal bruke. Samme utskrift, samme merker. Nå kjenner du talen så godt at du kan se opp mellom setningene.

Du trenger ikke kunne talen utenat. Kunn den første og den siste setningen. Den første får deg i gang, og den siste vet du at du skal lande på.

Manus, stikkord eller helt fritt?

• Helt manus er det tryggeste, og det helt vanlige i Norge. Skriv det ut i 16 til 18 punkts skrift med god linjeavstand, bare på én side av arket, og nummerer sidene. Ingen tar deg for å lese; de merker bare om du aldri ser opp.
• Stikkordkort passer hvis du har holdt taler før. Ett kort per del av talen, med den første setningen i hver del skrevet ut ordrett.
• Helt fritt passer bare hvis du er vant til det. Ha manuset i lomma likevel.
• Mobilen går an, men skru av skjermlåsen og varslene, og sett lysstyrken opp. En melding fra kusinen midt i talen er en dårlig overraskelse.

Mot nervene

• Nervene synes mindre enn du tror. Det du kjenner som skjelving og hjertebank, ser salen nesten aldri. Si ikke at du er nervøs; da begynner de å se etter det.
• Pust lenger ut enn inn. Før du reiser deg: pust inn gjennom nesen mens du teller til fire, og ut mens du teller til seks. Tre ganger. Det roer pulsen.
• Ha et glass vann ved plassen. Munnen blir tørr av nerver. En slurk er også en naturlig pause.
• Vent med vinen. Ett glass kan ta brodden av nervene; tre gjør det vanskelig å lese manuset. Mange tar talen tidlig nettopp for å kunne slappe av resten av kvelden.
• Salen er på din side. Alle som sitter der, ønsker at det skal gå bra. Ingen har kommet for å vurdere deg.

De første ti sekundene

1. Bank to-tre lette slag i glasset med en skje, eller få toastmasteren til å gi deg ordet.
2. Reis deg, og vent til det er stille. Det føles lenge, men det tar sjelden mer enn fem sekunder.
3. Se på hovedpersonen, og si den første setningen, den du kan utenat.
4. Så ser du ned i manuset og fortsetter. Nå er det verste over.

Trenger du en bedre første setning, finner du fem åpninger i slik starter du en tale.

Mikrofonen

• Test den før gjestene kommer, eller i en pause, ikke midt i talen.
• Hold den rett under munnen, rundt en håndbredde unna, og pek den mot munnen hele tiden. Når du snur hodet mot hovedpersonen, følger mikrofonen med.
• Ikke bank på den eller blås i den. Si «hei» i vanlig stemme.
• Svikter den, legg den fra deg og snakk høyere. Det går fint i de fleste selskapslokaler.

Hvor skal du se?

Se på hovedpersonen når du sier noe til henne eller ham, ut i salen når du forteller en historie alle kjenner, og ned i manuset i pausene. Les ferdig en setning med blikket på arket, se opp, og si de siste ordene til salen. Det ser ut som om du snakker fritt, selv om du leser.

Hvis du begynner å gråte

Det skjer i bryllup, på runde dager og nesten alltid ved en minnestund, og det er helt i orden. Salen venter gjerne.

• Stopp, pust ut, og ta en slurk vann. Si gjerne «unnskyld, det ble litt mye» og fortsett der du var.
• Vet du hvor det blir tungt, skriv «//» før den setningen i manuset, så har du planlagt pausen.
• Ved en begravelse eller minnestund kan du be noen stå ved siden av deg med en kopi av talen, og lese resten hvis du ikke klarer det. Det er vanlig, og ingen tenker mindre om deg for det. Se også minnetale.

Hvis du mister tråden

Se ned i manuset, finn stedet, og fortsett. En pause på noen sekunder merker salen knapt. Finner du det ikke, gå til neste avsnitt; ingen vet hva som skulle stått der. Og si den siste setningen ordrett, den du kan utenat. Da lander du uansett.

Tempo og pauser

Snakk saktere enn det føles riktig. Det som kjennes som en pinlig lang pause for deg, er et naturlig pust for salen. Ta pause etter noe morsomt, så de får le ferdig, og før skålen, så de rekker å finne glasset.

Hvor lang talen blir i ditt tempo, kan du regne ut i hvor lang en tale bør være, og flere avslutninger med skål finner du i skåltale.

Huskeliste for dagen

• Manuset i to eksemplarer: ett i lomma eller veska, ett hos noen ved bordet.
• Lesebrillene, hvis du bruker dem.
• Vit når du skal tale. Spør toastmasteren eller vertskapet før middagen.
• Et glass vann ved plassen, og et fylt glass til skålen.
• Mobilen på lydløs.
• Den første og den siste setningen i hodet.