Slik skriver du en konfirmasjonstale

Det viktigste valget: snakk om nå, ikke om barndommen

Alle vet at konfirmanten en gang var liten og søt. Historier fra barnehagen får de voksne til å humre og konfirmanten til å ønske seg bort. Velg i stedet to eller tre ting du har sett de siste årene: hvordan hen tok seg av en venn, sto på med noe hen ikke fikk til, sa fra når noe var urettferdig. Det er det konfirmanten husker.

Strukturen

1. Åpning. Én konkret scene fra det siste året. Ikke «Kjære Emma, i dag er en stor dag».
2. Hvem du er for konfirmanten. Mor, far, fadder, bestemor. Ett minne som viser forholdet deres.
3. To eller tre ting du har sett vokse fram. Egenskaper med eksempler. «Du er snill» er tomt. «Du ble sittende igjen med Jonas da de andre gikk» er en tale.
4. Et ønske for tiden som kommer. Ikke gode råd. Konfirmanten har fått nok råd. Et ønske er noe annet: «Jeg håper du fortsetter å si fra».
5. Avslutning. Én setning direkte til konfirmanten, og en skål eller en gratulasjon.

Mor og far: fordel talen

Skal begge foreldrene si noe, hold én tale med to stemmer, eller del temaene: den ene tar hvem konfirmanten er, den andre tar ønsket for framtiden. To fulle taler med de samme poengene er det vanligste problemet på konfirmasjoner.

Fadder og besteforeldre

Du har en fordel: du ser konfirmanten utenfra. Bruk det. Si hva du har lagt merke til som foreldrene kanskje er for tett på til å se. Besteforeldre kan gjerne trekke én linje bakover i familien, men hold det til én.

Lengde og framføring

To til tre minutter, 250 til 400 ord. Konfirmanten opplever hver setning som dobbelt så lang som du gjør. Snakk til konfirmanten, ikke om hen. Bruk «du», ikke «Emma har alltid vært». Og ta pause når du blir rørt, det er lov.

Mal

1. Åpning: en scene fra det siste året.
2. Hvem du er, og ett minne om forholdet deres.
3. Egenskap 1 med eksempel.
4. Egenskap 2 med eksempel.
5. Et ønske for tiden som kommer.
6. Gratulasjon og skål.