Tale til 85-årsdag: eksempel på tale fra barnebarnet til farmors 85-årsdag

Det ligger alltid en pose Seigmenn i den veska.

Jeg vet ikke hvordan hun får det til. Men veska er aldri tom, og det har den ikke vært så lenge jeg kan huske.

For dere som ikke kjenner meg: jeg heter Sofie, og jeg er det eldste barnebarnet til Ragnhild. Pappa er sønnen hennes, og han og tantene mine sitter her i dag. Og så er det to oldebarn i rommet, som kanskje er mer opptatt av bløtkaka enn av meg akkurat nå. Det har jeg full forståelse for.

Farmor, jeg vil fortelle om en dag ved kjøkkenbordet på Gjøvik. Jeg var ni år, og du lærte meg å spille kasino. Og du lot meg ikke vinne. Ikke én gang. Ikke sånn der voksen-som-later-som. Du spilte for å vinne, og jeg tapte og tapte, og jeg kom tilbake til det bordet igjen og igjen.

Så, en dag, vant jeg.

Da hentet du Seigmenn-posen og sa: «Nå har du fortjent den.»

Jeg har tenkt på det mange ganger siden. For det du ga meg, var ikke en pose godteri. Det var følelsen av at noe betydde noe fordi jeg hadde klart det selv. At du mente jeg tålte å tape. At du tok meg på alvor da jeg var ni.

Sånn har du egentlig vært med oss alle sammen.

Og så er det sokkene. Alle sokkene. Ullsokker til barn, til barnebarn, til oldebarn — og til kjærestene våre. Jeg vet ikke helt når en kjæreste blir godkjent i denne familien, men jeg vet hvordan det ser ut: det kommer et par ullsokker i riktig størrelse. Da er du inne. Da er du en av oss.

Og så har vi begynt å få bilder av strikketøyet på Messenger. Farmor på Messenger. Det er en gave i seg selv. Jeg synes det er helt rørende å se et halvferdig sokkepar dukke opp på telefonen midt i en travel uke.

Og hver søndag klokka seks ringer telefonen. Hver søndag. Du spør hvordan uka har vært, og du mener det. Du vil ha hele historien.

Så er det tirsdagene, og sanitetsforeningen. Noen av dere som sitter her i dag, er jo nettopp derfra. Takk for at dere har vært der, uke etter uke, år etter år. Det betyr mer enn dere kanskje aner.

Farmor — åttifem år. Du har holdt sammen en familie med kortstokk, ullgarn og en telefon som ringer presis.

Takk for alle sokkene. Takk for at du aldri lot meg vinne gratis.

La oss løfte det vi har — kaffekopp eller glass. Skål for farmor. Skål for Ragnhild!