Tale til 90-årsdag: eksempel på tale fra barnebarnet til farmors 90-årsdag

Kryssord med penn. Ikke blyant. Penn.

Det sier egentlig alt om farmor Ingrid. Hun tar et standpunkt, og så står hun i det.

For dere som ikke vet hvem jeg er: jeg heter Maren, og jeg er det eldste av de seks barnebarna. Det betyr at jeg har hatt farmor lengst av oss, og det har jeg tenkt å skryte av så lenge jeg kan.

Farmor følger med. Hun hører på radio hver morgen, hun får med seg nyhetene, og hun har meninger om det meste. Og hvis noen av oss kommer med et problem, sier hun som regel det samme: «Det ordner seg.» Og så gjør det som regel det. Jeg vet ikke helt hvordan hun får det til. Kanskje det holder at noen sier det høyt nok, med nok tyngde.

Da jeg var liten, fikk jeg være med og bake lefser hos henne før jul. Jeg husker at jeg fikk kjevle den siste lefsa helt selv. Den ble firkantet. Farmor så på den, og så sa hun at den smakte best. Jeg trodde på henne da. Jeg tror på henne ennå.

Og det er fortsatt lefser i fryseren hos farmor. Alltid. Jeg tror ikke det finnes et scenario der det ikke er lefser i fryseren hos farmor.

Så er det hagen. Plommetrærne. Hun plukker fortsatt selv, men har gått med på at noen holder stigen. Det er nok den største innrømmelsen vi har fått ut av henne på mange år, og vi tar den.

Jeg skal hilse så mye fra dem i familien som bor i Canada, og som gjerne skulle vært her i dag.

Farmor, du har seks barnebarn og fire oldebarn som er glade i deg.

La oss løfte koppen for Ingrid. Nitti år. Gratulerer!