Vertinnens nyttårstale til vennegjengen: eksempel på en hel tale

For ti år siden satt vi i en hybel på Grünerløkka. Pizza i eska, én flaske musserende til hele gjengen, og en ganske urealistisk tro på egen fremtid.

Og se på oss nå. Fjorten rundt bordet. Egne stoler til alle. Nesten.

Velkommen, alle sammen. Det er rart å tenke på at dette er den tiende nyttårsaften vi feirer sammen. Vi møttes i studietida i Oslo, og på en eller annen måte har vi klart å holde fast i hverandre gjennom alt som har skjedd siden.

Og det har skjedd litt i år. Kristin og Even fikk tvillinger i mars, og har siden vært de mest imponerende trøtte menneskene jeg kjenner. Vi flyttet inn i huset i mai. Gardinene er fortsatt ikke oppe. Jeg sier ikke at vi har gitt opp, jeg sier bare at naboene nok vet mer om oss enn vi vet om dem.

Og så var vi i Lofoten i juli. Det regnet hver eneste dag. Likevel: det var det beste i hele året. Det sier kanskje alt om hvem vi er sammen.

Takk til alle som har tatt med mat i kveld. Dette bordet er ikke mitt verk alene, det er et felles prosjekt, slik det meste har vært med oss.

Etter dessert leser vi opp fjorårets lapper fra krukka, og så skriver vi nye ønsker for året som kommer. Og Even har som vanlig ansvaret for rakettene. Jeg skal ikke si noe om tidligere år. Jeg sier bare at vi alle har lært å telle ned litt sakte.

La oss løfte glasset. For ti år med hverandre, for alle som sitter rundt dette bordet, store og små — og for et nytt år sammen. Skål!