Bryllupstale til en god venn eller venninne

Det begynte med et viskelær.

Første klasse. Vi ble plassert ved siden av hverandre fordi navnene våre sto etter hverandre på lista. Og så spurte gutten ved siden av meg om han kunne låne viskelæret mitt.

Det er over tjuefem år siden nå. Jeg venter fortsatt.

For dere som ikke vet hvem jeg er: jeg heter Jonas, og jeg taler på vegne av gjengen fra oppveksten. Vi sitter samlet ved bord fire, og vi har altså kjent brudgommen siden han var en liten kar som ikke leverte tilbake skolesaker.

Martin, jeg har begynt å tenke på det viskelæret som den beste investeringen jeg har gjort. For det jeg fikk igjen, har jeg hatt glede av hver eneste dag siden.

Hva slags venn er Martin? Jo, han er den som dukker opp når noen skal flytte. Ikke den som sier «si fra hvis du trenger hjelp» og så håper at du ikke sier fra. Nei, han kommer. Med tilhenger. Med kaffe. Og med altfor mange esker.

Og han husker bursdagene våre. Alle sammen. Og det er fordi han bryr seg om hvem vi er. Det er en ganske udramatisk egenskap. Den lager ingen store historier. Men den gjør at en vennegjeng fra barneskolen fortsatt sitter samlet rundt et bord mange år etter.

Så, Sara. Jeg skal fortelle deg hvordan vi skjønte at du var den rette.

Det var på hytteturen for tre år siden. Vi spilte Alias. Og der, midt i spillet, lot Martin deg vinne.

Jeg vet ikke om dere forstår alvoret her. Denne mannen har aldri latt noen vinne i noe som helst. Ikke i noe som helst. Vi har prøvd i tjuefem år. Og så sitter han der og lar deg gå forbi ham.

Vi visste alle sammen hva vi hadde sett.

Sara, du har fått en mann som stiller opp, som husker, og som holder på folk. Og du skal vite at når du gifter deg med Martin, så følger det med en gjeng på kjøpet. Vi er ikke til å bli kvitt. Men i dag vil vi si det tydelig: velkommen i vennegjengen.

Martin, du er den beste vennen en kan ha. I dag er jeg stolt på dine vegne.

Og viskelæret – det er ditt. Betrakt det som bryllupsgave.

La oss reise oss og løfte glasset for Martin og Sara!