Forlovertale: du kjenner den ene, talen skal handle om begge

Det finnes et regneark et sted på Lines datamaskin. Der står det hvem som sitter hvor i dag, når maten kommer, og sannsynligvis når jeg skal si det jeg sier nå. Og jeg vil bare si, Line: jeg er innenfor tiden. Foreløpig.

For dere som ikke kjenner meg, jeg heter Camilla. Jeg er forlover for bruden, og jeg har kjent henne siden barnehagen. Tretti år. Det betyr at jeg husker Line fra før hun hadde regneark. Men ærlig talt tror jeg kimen lå der allerede.

For sånn er hun. Line planlegger ferier i kolonner. Hun planlegger middager i kolonner. Hun har sikkert en fane som heter "diverse", og den er også ryddig. Og det er ikke kjedelig, det er en superkraft. Hvis du noen gang har vært på tur med Line, vet du at du kom frem, du kom frem i tide, og du hadde med deg det du trengte.

Og så møtte hun Ahmed.

Ahmed bestemmer seg underveis. Ahmed er mannen som svarer "vi finner ut av det" og faktisk finner ut av det. Hvordan de to fant hverandre, er nesten for godt til å være sant: han ga henne feil vei til Fløibanen. Feil vei. Og så, i stedet for å la det ligge, gikk han etter henne for å rette det opp.

Der har dere hele mannen. Han tar feil, han angrer, og så løper han etter for å gjøre det godt igjen. Line, du giftet deg med en mann som snur når han har sendt deg galt av gårde. Det er faktisk ikke det verste kriteriet.

Jeg fikk telefonen etter den første daten. Line sa: "Han er helt umulig." Og så snakket hun om ham i to timer. To timer. Jeg husker jeg tenkte at dette kommer til å bli et bryllup. Jeg sa det ikke høyt, for det hadde hun ikke tålt der og da. Men jeg tenkte det.

Og så var det fiskesuppen. Før Ahmed møtte familien din for første gang, lærte han seg å lage mormoras fiskesuppe. Ikke en fiskesuppe. Den fiskesuppen. Det er ikke et triks for å sjarmere svigers, det er noe helt annet. Det er en mann som tar din historie på alvor før han i det hele tatt er sikker på at han får bli en del av den.

Line, du fant en som ikke prøver å redigere deg. Ahmed, du fant en som gjør at planene faktisk blir til noe. Dere utfyller hverandre på den litt irriterende måten som betyr at dette holder.

Jeg vil takke foreldrene til begge to. Takk for at dere har gjort dem til de menneskene de er, og takk for alt dere har lagt ned i denne dagen. Det merkes.

Og Ahmed: velkommen i gjengen. Du skal vite at vi er en pakkeløsning, Line og jeg, og at det ikke finnes noen angrefrist. Men du får fine folk, og du får meg på telefonen av og til. Sannsynligvis oftere enn du aner.

La oss løfte glasset for Line og Ahmed.